Espen
Espen betyr «Guds bjørn» og kommer fra norrønt. Navnet brukes som guttenavn.
- Betydning
- Guds bjørn
- Opprinnelse
- Norrønt
- Stil
- Norrønt, Moderne
Hva betyr Espen?
Espen betyr «Guds bjørn». Navnet er satt sammen av to ledd, og betydningen følger av hva leddene betyr hver for seg:
- áss
- gud, æsene
- bjǫrn
- bjørn
Hvor kommer Espen fra?
Espen er en norsk dagligform av Asbjørn, slitt ned gjennom uttalen. Espen Askeladd i eventyrsamlingen til Asbjørnsen og Moe har gjort formen kjent for alle som har vokst opp i Norge.
Nordiske navn er den eldste laget i norsk navneskikk. Mange av dem har vært i sammenhengende bruk siden vikingtiden, og de fleste er satt sammen av to ledd som hver betyr noe for seg. Etter nasjonalromantikken på 1800-tallet ble en stor del av dem hentet fram igjen, og bølgen har kommet tilbake flere ganger siden.
Uttale, skrivemåter og kortformer
- Andre skrivemåter
- Asbjørn
- Form
- Espen har to stavelser og 5 bokstaver.
Navn i slekt med Espen
Passer Espen?
Espen har to stavelser med trykket først, som er det vanligste mønsteret i norske fornavn. Det gjør navnet lett å si og lett å høre.
Navnet slutter på konsonant. Det gir en fastere avslutning, og det er verdt å si det høyt sammen med etternavnet – to harde konsonanter som møtes kan bli tunge å få fram.
Skriv navnet sammen med etternavnet og se på initialene før du bestemmer deg, og la favoritten få hvile noen dager.
Spørsmål om navnet Espen
- Hva betyr navnet Espen?
- Espen betyr «Guds bjørn». Navnet er satt sammen av áss, som betyr «gud, æsene» og bjǫrn, som betyr «bjørn».
- Hvor kommer navnet Espen fra?
- Espen kommer fra norrønt. Espen er en norsk dagligform av Asbjørn, slitt ned gjennom uttalen. Espen Askeladd i eventyrsamlingen til Asbjørnsen og Moe har gjort formen kjent for alle som har vokst opp i Norge.
- Er Espen et jentenavn eller guttenavn?
- Espen brukes som guttenavn i Norge.
- Hvordan skrives Espen ellers?
- Andre skrivemåter av Espen er Asbjørn.
Kilder
Opplysningene om Espen kan etterprøves her:
- Norsk personnamnleksikon – Det Norske Samlaget
- Store norske leksikon – snl.no